Dimmu Borgir - Sorgens Kammer Lyrics

Minnenes ekko stiller timenKneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifraIkke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens ankerMen endelig få lengselens slukket - Etter å draDrakk jeg for meget av livshåpets krusTok jeg gledens forfengelighet for gittFor min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rusEr det eneste ene igjen - Som er mittI min ensomhet vet jeg likevelAt jeg ikke har noen andre å takke enn meg selvDerfor er jeg rolig nårRepet strammer rundt min nakkeStumme viner kan ei gi trøstMenigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatteDet landet av fortapelseJeg egenhendig skapteDenne intense dragning mot dødens portaler(Har jeg som) En vandrende studie i gråtkvalt messe-noirBehersket siden tidens morgenMen noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen